Det MÅTTE jo bare skje

Fredag kom søsteren min hjem,det var stor stas!!

Det var fest her i helga.Å siden søsteren min og foreldrene mine hadde sååå lyst til å passe Eva Linnea, og Andre og John var hjemme og maste på å ha meg med ut,så fant jeg ut at jeg kunne gå en tur

Jeg visste at Eva Linnea var i de beste hender,så det bekymret meg ikke.Jeg koste meg faktisk med å være ute,og slappet overraskende godt av.Det hjalp selvfølgelig på at Mamma sendte mld om at Eva Linnea sov søtt,og at alt gikk greit hjemme.

Det var helt nydelig sommervær,å det var så deilig å være seg selv,sammen med gamle venner det var lenge siden jeg hadde treft.

Kris var der også,og det var helt greit...vi pratet og hadde det gøy sammen vi også.....en stund

Jeg var ute å pratet med Ståle,da Kris kommer bort og spør om å få prate med meg alene...jah,ok..vi kan godt sette oss å prate litt.Jeg ser at Ståle sender meg ett blikk idet han går inn igjen.Jeg merker på Kris,at han har drukket betydelig mere nå,enn da jeg pratet med han tidligere på kvelden.

Vi går å setter oss på en benk.Kris tar meg i hånden,ser meg i øynene og sier....jeg er så glad for at du er her med meg.Jeg ser bort å sier "jeg må jo hjem av og til jeg også" Jeg er så glad for at du er her sier Kris,det er så godt å se deg igjen.Fint å se deg igjen også sier jeg."de øynene der er så fine,jeg kan drukne helt i dem...du er så vakker fortsetter Kris...så bøyer han seg mot meg,å prøver å kysse meg.Jeg reagerer med en gang,reiser meg opp å sier.NEI,va faan er d du holder på med?Kris reiser seg...sorry,sorry sier han,det var ikke meningen.vel,jeg blir stående,å vi prater videre om løst og fast.Så tar han plutselig rundt meg å sier"det er så godt å holde rundt deg igjen jenta mi"Slutt Kris,sier jeg å prøver å komme meg løs fra grepet hans,da prøver han å kysse meg igjen.

Da er det John og Ståle,som har stått på sidelinjen en stund griper inn."Hei"sier John...nå er det bra Kris.Nå foreslår jeg at du går hjem.

Det er da Kris slår seg helt vrang,å blir til en ukjent for meg.Han slår etter John,og ber han dra til en viss plass.Jeg har aldri sett Kris slå før,han er ikke typen som slåss.Heldigvis er John betydelig større,å får lagt Kris i bakken.Kris er helt krakilsk,spytter John i fjeset å sier at han skal prate med meg.John er roligheten selv,og sier"i den tilstanden du er i nå,så har du ingenting du skulle pratet med Maye om"Kris fortsetter å prate å sier til John,at han skal faaen ikke bry seg med at han skal prate med meg.Og fortsatte med at John va en faens til kamerat som ikke lot han få prate med meg.John er fortsatt helt rolig,reiser Kris opp på benken og setter seg ved siden av han å prater rolig til han.Jeg har blitt med Ståle ett stykke unna,så jeg hører ikke hva de prater om,men iallefall ser drt ut til at Kris roer seg.En stund etterpå kommer John til meg."hvordan går det?" Spør jeg."Jeg fikk han til å dra hjem,jeg tror det var like greit for han" "ja,det tror jeg også sier jeg,jeg har aldri sett han oppføre seg sånn"Vel,sier John...det er ikke ditt problem at han driter seg ut,det kommer til å bli værst for han selv i morgen"

Jeg kkarer ikke helt å kose meg resten av kvelden,men blir likevel en stund til.John bestemmer seg for å følge meg hjem,selv om de andre gutta er dratt videre på nash...Jeg er sikker på at John egentlig vil følge med gutta,men han er alt for gentleman til å la meg gå hjem alene.Slik er John,bamsen min.Min aller aller beste venn,han som har vært der hele mitt liv.Jeg og John har en hyggelig spasertur hjem.Men da vi nærmer oss husene,hører vi ett veldig til bråk.

Kris har ikke gått hjem,han er her!!Han står å roper til Pappa,og beskylder han for å ha tatt meg fra han.

Jeg begynner å gråte.Hvorfor må det alltid bli ett sirkus når jeg er her??John holder meg oppe."se på meg sier John...nå går du opp og tar deg av barnet ditt.Så skal faren din og jeg ordne opp i dette" Jeg og John går mot ytterdøra.Pappa har sett oss,men det har ikke Kris enda.Jeg går på yttersiden,John skjermer meg fra Kris hele tiden.Nå får han øye på oss,å prøver å nå tak i meg.Men da er John der med engang og skyver han unna."tror du ikke det er best at du drar hjem å tar kveld nå Kris" prøver Pappa seg på."Du skal bare holde kjeft,det var du som tok henne fra meg,det var du som sendte henne vekk fra meg"Kris peker på Pappa,og stemmen hans skjelver."nei,sier Pappa...du klarte utmerket godt å jage henne herfra selv Kris."E ska prat me ho,å du ska ikke stopp me"sei Kris.John tar tak i brystet på Kris og sier"vet du Kris...at nå skal Maye gå opp å ta seg av datteren sin,som du har klart å vekke med bråket ditt..så skal du gå hjem å sove..og i morgen kan du komme hit å be om unnskyldning for oppførselen din"

"Datter?"spør Kris....og virker som han ikke er med i nuet.Ja,Mayes datter,som du har vekkt..Hvis du ser opp i loftvinduet der,så ser du at Maiken bærer henne på armen"Vi kikker alle opp mot vinduet..å riktig.Der står søster med Eva Linnea på armen,de har alle våknet og lurer på hva bråket er.Da er det som ett lys går opp for Kris.Han unnskylder seg og tusler herifra.

Jeg føler for å prate og unnskylde meg jeg også.Overfor foreldrene mine og John.Men både Pappa og John er bestemte og ber meg komme meg i seng....prate kan vi gjøre i morgen.

Så ble det tilslutt morgen,men ingen god morgen for noen av oss tror jeg.Men dagen gikk nå sin gang.Utpå kveldingen kom en angrende Kris,for å be på dine knær om unnskyldning for oppførselen sin.Det var hardt for han,det kunne jeg se.Etter det som hadde skjedd,ønsket jeg ikke å være alene sammen med Kris.Så jeg og Pappa pratet med han sammen.

Det i går...begynte Kris....det var ikke meg,det er ikke sånn jeg er,det vet dere.Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg-unnskyld.Jeg håper dere ikke hater meg? Nei Kris,vi vet at det der ikke var deg,vi kjenner deg." Det er bare....Kris blir stille"jeg klarer ikke gå videre uten deg"Kris gråter nå,han som aldri gråter,gråter til og med framfor Pappa."du er så brent fast i hjertet mitt,at bare jeg ser deg så flammer flammene skyhøyt igjen.""Jeg klarer ikke å se hvor livet mitt skal gå uten deg""jeg..."prøver jeg...men Kris er ikke ferdig med å prate."jeg unner deg alt godt,og ønsker at du skal ha det bra.Men det er så ufattelig tungt å se at livet ditt går videre,mens jeg sitter fast.Jeg er besatt av deg.Jeg har faktisk vært på visning i tr.heim...bare ett par gater unna deg...tenkte jeg måtte være i nærheten av deg" Jeg er stille..litt sjokkert kjenner jeg.Prater han sant nå??"Men jeg innså jo at det var galskap.Jeg hadde blitt gal av å se deg hver dag,men ikke kunne rørt deg.Og jeg hadde kommet til å blitt så utrolig sjalu av å se deg med Egil og den lille"Det er Pappa sin tur til å si noe "kanskje gjorde jeg feil da jeg tok henne herfra Kris,men jeg trodde jeg gjorde det rette.Jeg ønsker bare datteren min det beste,men kanskje gjorde jeg vondt værre.kanskje hadde dere funnet ut av det om hun hadde blitt her.Men jeg så at hun ikke hadde det bra.Jeg prøvde bare å beskytte henne og barnet..men jeg klarte det ikke"Pappa,det her er ikke noen fordeling av skyld..isåfall er vi alle like skyldige.Du gjorde det beste for meg,å jeg har det veldig bra idag""jeg er så glad for at du har det bra"sier Kris...men uansett hvor i verden jeg er,i hjertet mitt vil du alltid være jenta mi,jeg vil aldri klare å glemme deg"Pappa tar ordet "jeg visste du hadde det tøft Kris,men ikke at det var så tøft for deg.Men du kan ikke leve ett liv på gamle minner...du må videre du også"Ja....sier Kris.Vi fortsetter å prate."kan jeg få treffe datteren din?"spørr Kris....jeg kikker på Pappa...begge lurer vi nok på hvor lurt det er.

Jeg skjønner om du ikke vil jeg skal treffe henne.Jeg har ærlig talt ikke gjordt meg fortjent til det heller.Dessuten vil det gjøre vondt..men det hadde også vært så godt å sett deg med henne.Sett lykken lyse av øynene dine over den lille.Å sett deg som Mamma...

Nei,kris...ikke idag.Idag er ikke dagen du får treffe henne.Men kanskje senere.Men idag vil jeg ikke utsette verken deg heller henne for det."ok sier Kris..jeg skal respektere det.Jeg håper vi fortsatt er venner?-selvfølgelig...alltid sier jeg,og klemmer han.Men du må gå videre med livet ditt Kris,vær så snill.Jeg kommer aldri til å glemme deg heller,du vil alltid være i hjertet mitt.Men vi må være glade på hverandres vegne.

Kris forsvant hjem denne kvelden.Men jeg har pratet med han idag også.Måtte bare forsikre meg om at alt gikk bra,at han ikke fant på noe dumt.Vi skal ikke treffes idag...men kanskje en dag igjen før jeg drar.Det er fint at Kris endelig åpner seg om følelsene sine..men det er synd de måtte komme ut på en slik måte.Men da var det kanskje det som måtte til.Jeg tror det er godt for han å få sagt at han sliter.Kanskje vil det hjelpe han på sikt.Det kommer til å bli vondt for meg også,den dagen han finner seg noen andre.Men jeg håper han finner det.Jeg ønsker at han også skal finne noen å dele livet med.At han skal få det bra.Det ønsker jeg av hele mitt hjerte.

Egil vet ingenting om dette.Som Pappa sa"ingenting galt har skjedd,så det er ikke alt vi behøver å fortelle han" og det er kanskje like greit,med tanke på at han kommer hit til helgen.Det er ikke sikkert han hadde syntes det hadde vært gøy å komme hit,om han visste hvordan Kris fortsatt føler det.

Vel,nå trenger jeg å ut å lufte meg litt kjenner jeg!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

maye

maye

24, Trondheim

24 år gammel jente.Egentlig fra steigen i nord,men bor nå i tr.heim.Er sammen med verdens beste gutt.I oktober 2013 ble jeg Mamma til en bitteliten gutt,dessverre fikk vi ikke ha han sammen med oss lengre enn en uke.På bloggen min vil jeg skrive litt om det,og hvordan jeg har det nå.Og om livet generelt

Kategorier

Arkiv

hits